KUK-utstilling

- Odin Halu

I november 2022 hadde jeg mitt første møte med Arne Ekelands kunst, da jeg så en episode av kunstnerliv 2 på NRK. I denne episoden fikk vi et innblikk i livet og kunsten til en samtidskunstner, Amir Asgharnejad, og en kunstner fra 1900-tallet, Arne Ekeland (1908-1994). Like etter dette åpnet KUK (Kjøpmannsgata Ung Kunst) i Trondheim opp en utstilling med Arne Ekelands verk, noe jeg så klart måtte få med meg. På denne utstillingen ble det vist en rekke utvalgte malerier og tegninger som Ekeland skapte i perioden 1936 til hans død i 1994, mange som ikke engang hadde blitt vist fram før nå. 

I det jeg går inn dørene på KUK er det første jeg blir møtt med en hel vegg full av Ekelands skisser og tegninger. Noe av det som gjør Ekelands kunst unik er hans fargebruk, men her i hans tegninger ser vi kun fargeløse streker. Til tross for at dette er et noe mer annerledes uttrykk en det man finner i Ekelands malerier, ser vi her fortsatt kunstnerens estetiske kjennetegn, med mennesket i fokus, og et hint av politiske budskap.

Disse politiske budskapene kommer enda sterkere fram i Ekelands malerier. Så og si alle hans malerier ser ut til å ha et politisk budskap, med unntak av en del mer abstrakte verk, med fokus på farger, former og fasonger. Et av disse verkene, med navn «Utenfor universet» (1971), endte gjennom mitt besøk på KUK-utstillingen opp med å bli en favoritt. Hvorfor, skal jeg komme tilbake til etter hvert.

(Utenfor universet, 1971)

Som tidligere nevnt, inneholder Arne Ekelands kunst som oftest politiske budskap, men hva slags politiske budskap er det Ekeland viser til i kunsten sin? I Ekelands kunst skildres det my tematikk rundt klassekampen, med arbeiderklassen i fokus. Han vokste selv opp med en far som var sagbruksarbeider, og ofte fikk sparken på grunn av hans engasjement rundt å starte opp fagforeninger. På grunn av dette måtte Ekeland flytte mye rundt som barn, og denne bakgrunnen ser ut til å ha påvirket hans kunstneriske uttrykk betraktelig.

I mange av hans malerier ser vi kunstnerens skildring av det undertrykte mennesket i det industrielle systemet. Ofte med røykskyer fra fabrikker i bakgrunnen, og stakkarslige arbeidere i fronten. Til tross for deres elendighet ser man også samholdet mellom alle menneskene, et lite glimt av positivitet i et ellers dystert bilde. 

Denne dystre, tunge hverdagen uttrykkes ikke kun gjennom kunstnerens motiver, men også hans fargebruk. Ekeland bruker ukonvensjonelle farger. Farger mange tør påstå ikke er «fine». Som hans politisk engasjerte far virker det som Ekeland også var meget opprørsk, noe vi kan se i hans bruk av ukonvensjonelle farger. Det han prøvde å uttrykke gjennom kunsten skulle ikke være «fint», ettersom motivene og budskapene forsøkte å sette lys på noe dystert og undertrykkende.

(Uten tittel, udatert, 80-tallet)